Tradisjonelle sko var ikke formet etter menneskets naturlige fotform. De første jegerne og samlerne gikk barbeint eller begynte å svøpe foten i slapt dyrehud for å beskytte huden mot vær og vind.

Etter hvert som jordbruket vokste frem, gikk markarbeiderne barbeint for å plante og høste avlingene, mest fordi de ikke hadde råd til sko. Men de kongelige og andre av høy klasse begynte å bruke sko som et symbol på rikdom.

Og på samme måte som kvinner brukte korsett for å forme kroppen på det som senere ble sett på som en unaturlig måte, ønsket velstående borgere å gå med sko som fikk dem til å se slankere, finere og høyere ut - alt annet enn barbeint.

"De første skoene var designet for å skjemme foten", forklarer Lems' grunnlegger og designer Andrew Rademacher. "De kongelige ønsket å skille seg ut fra de lavere klassene, derav de høye hælene. Hvis de fysisk kunne gå høyere, ville det skille dem fra bøndene."

Men selv etter hvert som kulturen utviklet seg og skoene ble laget for mer aktive aktiviteter og fritidssysler, forble det smale, spisse utseendet og følelsen inngrodd. De første virkelige løpeskoene var for eksempel "piggsko" laget for sprintere som Jesse Owens, som løp på grus. Racerskoene fulgte ikke den naturlige fotens skygge; de var designet for å være smale og trange, og tvang føttene til å tilpasse seg en unaturlig sammenpresset tåboks.

MEN EN TETTSITTENDE PASSFORM VAR FORNUFTIG, IKKE SANT?

Idrettsutøvere ønsket ikke å løpe ut av skoene når de drev med en idrett med høy belastning, som friidrett. Men senere, da utholdenhetsløpere kom på banen for lengre disipliner opp til maratondistansen på 26,2 miles, virket det ikke som om sportsskoene var tilpasset formålet.

"Løpere og maratonløpere fikk disse svarte og blå tåneglene, knuter, med sammenkrøllede og overlappende tær. Men det trenger ikke å være slik. Det er bare tegn på at skoene dine sitter feil, sier Rademacher. "Det er helt nytt hvordan vi har designet skoens passform, og det er først nylig at vi har innsett at vi må forme skoene etter den menneskelige foten, og at det er sunt å løpe med tærne spredt fra hverandre."

Hvorfor er det så mange som elsker å gå barbeint hjemme eller gå ut i flip-flops når de kan? "Det er tåfrihet", forklarer han. "Folk tenker ikke over hvorfor føttene deres er så komfortable i sandaler. Det er fordi vi har deformert føttene våre som kultur."

Men det er aldri for sent å gå tilbake til å være naturlig i hvordan vi velger å kle føttene våre, enten vi er på kontoret, går rundt i byen eller driver med en krevende sport som langdistanseløping.

HUSK AT STORTÅEN ER DIN BESTE VENN.

Den vil nemlig helst holde seg i en rett posisjon for å sikre riktig balanse og propriosepsjon av underlaget. For mange kvinner eller personer med en naturlig smal beinbygning eller mindre, lettere kroppsbygning vil noen tradisjonelle sportssko gi nok plass. Men mange klemmer fortsatt store føtter der de ikke burde. Og det er her enminimalistisk sko med bred base som Lems redder dagen - og føttene dine.

Når det er sagt, vil det ta litt tid å gå over til en barfotinspirert sko som Lems hvis du regelmessig bruker høye hæler, spisse kjolesko eller joggesko med høy hæl (som opprinnelig ble designet for å avlaste underlaget og lindre smerter).

"Med en sko som er laget for den naturlige foten, må du bygge opp litt styrke og fleksibilitet, fordi du får et helt nytt bevegelsesområde der du må stole på at føttene dine, ikke skoene, gjør jobben", sier Rademacher. "Men når du har styrke i tærne, er foten din lykkeligere når dagen er omme, fordi den fungerer slik den er ment å gjøre."

Han sier at mange idrettsutøvere fortsatt tror at de kan få bedre trening når de klemmes inn i en smal sko med høy hæl. "Jeg har hørt at sko kalles smertestillende for foten. Det er kanskje sant, men du vil lide andre steder, fordi all belastningen flyttes til andre ledd - ankler, knær og hofter."

Rademachers favoritt-taktikk i overgangen? Bare senk tempoet litt i de nye minimalistiske skoene dine. "Det er det lavere tempoet kroppen vår er ment for."